KLONPRO
Nyheter | Ordbok | Forum | Credits 

Hvordan det hele startet

George Mendel var en munk som levde i et kloster i Østerrike. Han var veldig opptatt av planteavl og hvordan plantenes egenskaper ble overført fra en plante til en annen. Mendel tok for seg egenskapene: plantenes høyde, fargen på frøene og blomstene, formen på frøene. Gjennom mange forskjellige forsøk fant ut hvordan egenskapene ble overført fra en generasjon til en annen. Senere fant man ut at den loven Mendel fant gjaldt for alle organismer som har kjønnet formering. Han skrev et tidsskrift om dette i 1866, som han sendte til flere biblioteker, men det var først 16 år senere, i 1882, at folk fattet hvor viktig Mendels oppdagelse egentlig var. George Mendel hadde funnet ut hvordan spesielle egenskaper kan arves fra én generasjon til den neste. Derfor blir George Mendel i dag regnet som arvelærens far.

Nesten 100 år senere fant man ut akkurat hva dette arveanlegget var for noe. De fant ut at hver eneste celle i menneskekroppen inneholder 46 kromosomer (se bilde), med unntak fra kjønnscellene. Hver av disse kromosomene inneholder et molekyl som kalles for DNA. Det er DNA-molekylene som bestemmer utseende og egenskaper til en celle eller en organisme. De 46 kromosomene blir delt inn i 23 kromosompar. Det er fordi det finnes 2 utgaver av det samme kromosomet. En del av paret har vi arvet fra mor og en del har vi arvet fra far. Kromosomene er igjen delt inn i gener. Gener er den del av det genetiske materiale som bestemmer hvilke egenskaper vi får. Det finnes også to utgaver av hvert gen. Ene genutgaven finnes i den ene delen av kromosomparet, mens den andre utgaven finnes den andre delen av kromosomparet.

De to genene vi arver er ikke alltid like. Et av genene kan for eksempel si at vi skal ha blå øyne, mens det andre sier at vi skal ha brune. Mendel oppdaget også at den ene typen gen ofte vil bestemme over den andre. Det genet som bestemmer over det andre kaller vi for et dominant gen. Det genet som blir bestemt over kaller vi for et recessivt.
Artikler:
Introduksjon
Hvordan det hele startet
Kloning
Genteknologi
Etikk
Arvelige Sykdommer

Copyright © DillonWithSteephome 2001-2002.
Alt er skrevet av Ole M. With, Morten J. Dille og Thomas R. Brattheim