KLONPRO
Nyheter | Ordbok | Forum | Credits 

Hvor'an kloner man?

Når vi snakker om det å klone levende pattedyr finnes det flere måter å gjøre det på, men ingen av de måtene vi kjenner til i dag er så sikker at vi synes det moralsk å utføre dem på høyerestående vesener som for eksempel mennesker, aper, sauer og lignende. Planter har man klart å klone veldig lenge, fordi som sagt klarer planteceller å tilpasse seg miljøet mye, mye lettere enn dyreceller.

Man har også klart å klone pattedyr fra fødselen ved å vente på at et embryo skal dele seg i to, ta hver av delene for seg selv og håpe på at celledelingen starter over igjen, det samme som skjer når det blir født eneggede tvillinger. Det eneste man må passe på er å gjøre det så fort som mulig etter at egget er befruktet. Etter at cellene har delt seg en stund vil cellene nemlig ikke starte prosessen om igjen. Mange forskere kunne ønske seg å benytte seg av dette til å klone fram en stor mengde embryoer som kan brukes som forsøksobjekt, men noe så umoralsk ville ingen regjering gi støtte til.

Ulempen med slik kloning er at vi enda ikke kan forutsi hvilke egenskaper klonene vil få. Derfor forskes det på en god måte å klone voksne dyr på. Der kan vi se hvilke egenskaper de har utviklet. I dag finnes det ingen god måte å gjøre dette på, men det finnes mange som prøver å løse den gåten og jeg vil tippe at det ikke tar så lang tid før gåten er løst. Den mest ideelle måten å klone voksne dyr på ville vært å tatt bort DNA-molekylet fra et embryo for så å plante det DNA-molekylet til den man ønsker å klone i det befruktede egget. Problemet er det at DNA-molekylet ikke tåler noe som helst. Uansett hvor forsiktig man prøver å behandle det vil det bryte opp i flere tusen deler. Det ville bli til et puslespill som ingen greier å sette riktig sammen. Siden dette ikke går får man gjøre det på den nest beste måten. Istedenfor å bare ta DNA-molekylet fra en celle tar man like godt å fjerner hele cellekjernen. For beskyttelse mot kromosomfeil bruker man å kle inn cellekjernen med en membran. Ved å plassere cellekjernen inn i et embryo hvor cellekjernen allerede er fjernet, vil man få et befruktet egg som har samme DNA som den organismen som cellekjernen ble tatt fra. Problemet med å gjøre det på denne måten er at noe av den originale cellens signaler, de som er bundet sammen med DNA-molekylet og andre objekter i cellekjernen blir brakt med sammen med andre fremmede materialer til cytoplasmaen i det befruktede egget.

Denne teknologien, som gjerne blir kalt kjernetransplantasjon, ble oppfunnet av Robert Briggs og Thomas King fra Philadelphia tidlig på 50-tallet. Disse to forskerne klarte aldri å klone noe, men de gjorde alt klart for at John Gurdon kunne klare å klone rumpetroll, noe som han lyktes med å gjøre en gang midt på 60-tallet. Uheldigvis nådde ingen av rumpetrollene lengre enn til rumpetrollstadiet, men forskere i dag mener at det kun skylles det primitive utstyret de hadde på den tiden. Heller ikke i dag er den teknologien helt perfekt. Ved hjelp av laboratorieteknikk ble 227 cellekjerner plantet inn i 227 ubefruktede egg hvor cellekjernen hadde blitt fjernet. Eggene trengte ikke å blandes med sædceller siden eggene hadde allerede et fult sett med kromosomer. Istedenfor ble celledelingen startet ved hjelp av elektriske støt. Av de 227 eggene var bare 29 av dem i live etter noen få dager. De ble operert inn i 13 sauer hvor da en av sauene ble gravid og fødte lammet Dolly. Dette viser at ut av de 227 eggene de startet med var det kun ett av dem som ble til et lam. Det er fortsatt mange ting forskerne er usikre på når det gjelder denne kloningen. For eksempel om aldringsprosessen vil gå som normalt, om Dolly kan bli spesielt utsatt for sykdommer også videre.
Artikler:
Introduksjon
Kloning
Hvor'an kloner man?
Genteknologi
Etikk
Arvelige Sykdommer

Copyright © DillonWithSteephome 2001-2002.
Alt er skrevet av Ole M. With, Morten J. Dille og Thomas R. Brattheim